Поиск по слову aufgeben дал один результат
DE немецкий RU русский
aufgeben (v) [to relent or yield] сда́ться (v) [to relent or yield] (n v)
aufgeben (v n adv) [to leave behind or desert; to forsake] бро́сить (v n adv) [to leave behind or desert; to forsake] (v n adv)
aufgeben (v n) [to put aside, avoid] отверга́ть (v n) [to put aside, avoid] (v)
aufgeben (v n) [to give as required] возвраща́ть (v n) [to give as required] (v)
aufgeben (v) [admit defeat] сдава́ться (v) [admit defeat] (n v)
DE немецкий RU русский
aufgeben (v) [surrender] сдава́ться (v) [surrender] (n v)
aufgeben (v n) [to give as required] сдава́ться (v n) [to give as required] (n v)
aufgeben (n v) [to give up in defeat] сдава́ться (n v) [to give up in defeat] (n v)
aufgeben (v) [to relent or yield] сдава́ться (v) [to relent or yield] (n v)
aufgeben (v) [admit defeat] сда́ться (v) [admit defeat] (n v)
aufgeben (v) [surrender] сда́ться (v) [surrender] (n v)
aufgeben (n v) [to give up in defeat] сда́ться (n v) [to give up in defeat] (n v)
aufgeben (v) [stop, quit, desist] бро́сить (v) [stop, quit, desist] (v n adv)
aufgeben (v) [surrender] сдава́ть (v) [surrender] (n v)
aufgeben (v n) [to put aside, avoid] отбрасывать (v n) [to put aside, avoid] (v)
aufgeben (v) [stop, quit, desist] прекрати́ть (v) [stop, quit, desist] (adj n v)
aufgeben (v) [stop, quit, desist] прекраща́ть (v) [stop, quit, desist] (adv n v)
aufgeben (v) [admit defeat] капитули́ровать (v) [admit defeat] (v n)
aufgeben (v) [surrender] выдава́ть (v) [surrender] (n v)
aufgeben (v) [surrender] вы́дать (v) [surrender] (v)
aufgeben (v n) [to give as required] отдава́ть (v n) [to give as required] (v n)
aufgeben (v) [to relent or yield] поддава́ться (v) [to relent or yield] (v)
aufgeben (v) [to relent or yield] подда́ться (v) [to relent or yield] (v)
aufgeben (v) [abandon] броса́ть (v) [abandon] (v n adv)
aufgeben (v) [surrender] сдать (v) [surrender] (vt)
aufgeben отказываться от (otkázyvat’sja ot)
aufgeben (v n adv) [to give up control of, surrender] отка́зываться (v n adv) [to give up control of, surrender] (v n adv)
aufgeben (v n) [to relinquish; to give up claim to] отка́зываться (v n) [to relinquish; to give up claim to] (v n adv)
aufgeben (v) [abandon] оставля́ть (v) [abandon] (v n adv)
aufgeben (v) [lose hope] оставля́ть (v) [lose hope] (v n adv)
aufgeben (v n adv) [to give up control of, surrender] оставля́ть (v n adv) [to give up control of, surrender] (v n adv)
aufgeben (v n adv) [to leave behind or desert; to forsake] оставля́ть (v n adv) [to leave behind or desert; to forsake] (v n adv)
aufgeben отбросить (vt)
aufgeben (v) [stop, quit, desist] броса́ть (v) [stop, quit, desist] (v n adv)
aufgeben (v n adv) [to give up control of, surrender] броса́ть (v n adv) [to give up control of, surrender] (v n adv)
aufgeben (v n adv) [to leave behind or desert; to forsake] броса́ть (v n adv) [to leave behind or desert; to forsake] (v n adv)
aufgeben (v n adv) [to give up control of, surrender] покида́ть (v n adv) [to give up control of, surrender] (v n adv)
aufgeben (v n adv) [to leave behind or desert; to forsake] покида́ть (v n adv) [to leave behind or desert; to forsake] (v n adv)
aufgeben (v) [abandon] оста́вить (v) [abandon] (v n adv)
aufgeben (v) [lose hope] оста́вить (v) [lose hope] (v n adv)
aufgeben (v n adv) [to leave behind or desert; to forsake] оста́вить (v n adv) [to leave behind or desert; to forsake] (v n adv)
aufgeben (v n adv) [to leave behind or desert; to forsake] поки́нуть (v n adv) [to leave behind or desert; to forsake] (v n adv)
aufgeben (v) [abandon] бро́сить (v) [abandon] (v n adv)
aufgeben оставлять (ostavlját’)
aufgeben бросать
aufgeben покидать (vt)

Переводы с языка «немецкий» на язык «русский»